Eksperter bekymrer seg for den raske økningen i nærsynthet blant barn og unge – hovedsakelig forårsaket av eksterne faktorer.¹ På den positive siden finnes det mange muligheter for å bremse denne utviklingen med behandling av nærsynthet.

Økt nærsynthet er for tiden spesielt tydelig i Asia, der mer enn gjennomsnittet blant barn og ungdom nå er nærsynte. Bruk av briller blant barn har nesten blitt normen. Heldigvis er situasjonen bedre i Europa, der bare tre prosent av barnehagebarn, elleve prosent av barn mellom 7 og 10 år, og 20 til 30 prosent av barn i alderen 11 til 17 år er nærsynte.^2–8

Disse tallene er likevel bekymringsfulle. Eksperter anslår at rundt 4,8 milliarder mennesker globalt vil være nærsynte innen 2050. Rundt 940 millioner mennesker kan være sterk nærsynte⁹, dvs. ha svaksynthet med en styrke på over fem dioptrier. Ifølge Verdens helseorganisasjons verdensrapport, var omtrent 2,6 milliarder mennesker nærsynte i 2020 – 312 millioner av disse er under 19 år.¹⁰

En grunn til bekymring er at nærsynthet kan forårsake alvorlige skader på øynene, inkludert netthinnen. Disse skadene kan også føre til løse netthinner eller blindhet, eller svekke synsnerven (kjent som grønn stær).

Andelen barn og ungdom med nærsynthet er allerede høy i mange land i Sørøst-Asia, med et tall på over ti prosent. Forekomsten av nærsynthet blant unge studenter er omtrent 90 prosent i visse regioner i Kina.¹¹ Og denne trenden kan muligens også snart påvises i andre regioner. Foreldre bør derfor følge godt med for å gjenkjenne de første tegnene på nærsynthet.

Husk at barn selv ikke alltid legger merke til disse tegnene. Begrensede synsevner virker normalt for dem, siden de ikke kjenner til noe annet. Hjernen kompenserer slik at de kan fungere godt med et svekket syn. Det er likevel dokumentert at nærsynthet kan svekke et barns livskvalitet og ha en negativ effekt på utdanningsmuligheter.¹²

Det er derfor viktig å regelmessig gå til øyelege eller optiker. Bare en ekspert kan fastslå om barnet har eller har begynt å utvikle nærsynthet. Hvis dette er tilfellet, kan de foreslå neste trinn eller behandling.

Utviklingen av et barns syn er et sammensatt samspill mellom ulike tilpasningsprosesser i øyet. Disse finner vanligvis sted i livets første år. Nåværende kunnskap tilsier at netthinnen styrer disse tilpasningsprosessene og sørger for at øyets brytningsevne og øyelengde er perfekt tilpasset hverandre.

Øyet vokser i tråd med barnet. Hvis alt går slik naturen ønsker det, vokser barnet opp med normalt syn (emmetropi). Synssvekkelser oppstår når denne prosessen kommer ut av likevekt, og den vanligste formen for synssvekkelse er nærsynthet. Denne forårsakes når øyet vokser seg for langt i forhold til brytningsevnen til brytningsmediene (hornhinnen, linsen, kammervannet og glasslegemet).¹³

En første, omfattende synstest for barn anbefales før barnet fyller to år, siden synet utvikler seg spesielt raskt i løpet av de to første leveårene. Slik kan synssvekkelser oppdages på et tidlig stadium og forhindres med riktig behandling.¹⁴

Men hvorfor har nærsynthet økt så dramatisk blant barn og unge i løpet av de siste tiårene? Vår skiftende livsstil spiller definitivt en viktig rolle. Nærsynthet har også en genetisk faktor, og det er svært sannsynlig at barn arver nærsynthet fra foreldre (én nærsynt forelder dobler risikoen for at barnet skal utvikle nærsynthet, mens risikoen er femdoblet hvis begge foreldrene er nærsynte). Eksterne faktorer har imidlertid også spilt en viktig rolle de siste årene.

Én av hovedfaktorene for dette er sannsynligvis en urban livsstil – spesielt i storbyer i Asia. Mange barn i disse metropolene tilbringer store deler av dagen innendørs uten naturlig dagslys. De bruker smarttelefoner og nettbrett i mange timer fra ung alder. Lekeplasser er ofte også i store handlesentre med tak.

Nettbrett og smarttelefoner er blitt en viktig del av hverdagen – men foreldre bør sørge for at barn sitter minst 30 centimeter unna skjermen, tar regelmessige pauser og holder tiden de bruker på digitale enheter til et minimum.

De samme forholdsreglene bør også brukes for lesing av bøker: Hvis boken holdes for nærme øyene, kan dette føre til nærsynthet over tid eller forverre eksisterende nærsynthet.

Barn bør ikke tilbringe for mye tid foran smarttelefoner, TV-er eller bruke for mye tid på aktiviteter som innebærer å fokusere på nærme gjenstander i lengre tid for å redusere sjansen for å utvikle nærsynthet.

Når barn bruker nettbrett eller leser bøker innendørs, bør skjermtiden alltid innebære lengre pauser. Disse bør helst tilbringes utendørs med fysisk aktivitet. Forskning har vist at barn som ofte tilbringer tid utendørs, i mindre grad utvikler nærsynthet, samtidig som barn som er nærsynte, opplever en saktere progresjon.¹⁵ Det anbefales derfor at barn tilbringer minst to timer ute i dagslys hver dag. Denne anbefalingen gjelder for alle aldersgrupper.

Det er også viktig å vite at risikoen for (alvorlig) nærsynthet er høyere hvis de første tegnene oppdages før barnet er syv år.¹⁶ En tommelfingerregel basert på ulike studier sier at øyelengden kan beskrives som normal hvis et barn fremdeles har en avstandsbrytning på mer enn +0,75 dioptrier i seksårsalder, eller på mer enn +0,5 dioptrier i alderen syv til ti år. Barnet har en risiko for å utvikle nærsynthet hvis verdien er lavere enn dette eller i minusområdet.¹⁷

Alle som bruker briller, vet at synsproblemer kan variere over tid – spesielt hos voksende barn. Hvis nærsyntheten derimot forverres med mer enn 0,5 dioptrier i løpet av seks til tolv måneder, kan progressiv nærsynthet være årsaken til dette.

Synet til barn over fem år bør kontrolleres med en øyetest minst årlig for å oppdage synsproblemer eller progressiv nærsynthet på et tidlig stadium. Dette kan gjøres av en oftalmolog eller optiker, avhengig av land og forskrifter. En gyldig øyetest for barn krever bruk av øyedråper. Dette kan for eksempel i Tyskland bare gjøres av oftalmologer.

I tillegg til de konvensjonelle synstestene, kan eksperter nå også bruke moderne optometriutstyr som et biometer til å måle barnets eller ungdommens aksiale øyelengde og utføre en objektiv refraksjon.

Ulike metoder kan bremse progresjonen i nærsynthet hos barn og ungdom. Hvis et barn allerede bruker briller og har progressiv nærsynthet, bør en individuell behandlingsplan utformes. Denne planen for behandling av nærsynthet kan inkludere medisinske øyedråper, spesialbriller eller spesielle kontaktlinser for dag og natt.

I tillegg til behandlingsplaner, er det også viktig at foreldre forsikrer seg om at barnet tilbringer mer enn to timer utendørs hver dag. Samtidig bør de begrense tiden barn og ungdom bruker på nettbrett, datamaskiner, smarttelefoner, bøker og tegneserier.

Et samarbeid mellom oftalmologen og en optiker er viktig for å finne den rette behandlingen – enten det er med synshjelp eller legemidler, eller en kombinasjon av begge. Formålet er å bremse progresjonen av nærsynthet via målrettet behandling av nærsynthet, og ideelt å redusere øyets vekst til samme nivå som øyer som ikke er nærsynte, eller så nærme dette som mulig. Dette kan for eksempel forebygge høye dioptrier og tilknyttede risikoer for øyehelsen.

Trenger du mer bakgrunnsinformasjon? Du finner ekspertkunnskap på Myopia Insights Hub.

Et behandlingsprogram for nærsynthet inkluderer en omfattende pasienthistorikk som dekker risikofaktorer, egnede tester og risikovurderinger, samt behandlingstiltak og atferdsanbefalinger. Alt dette må vurderes av barnet og vedkommendes foreldre, helst i tett samarbeid med en oftalmolog eller optiker. Det er også viktig at regelmessige kontroller tilpasses barnets individuelle brytningsstatus, og den respektive behandlingsmetoden der det er aktuelt.

Disse spesielle brilleglassene bremser forlengingen av øyet. Dette oppnås via spesielle mikrostrukturer i brilleglassets periferiområde, som skaper det som også er kjent som simultan myopisk defokus. Resultatet er at andre bilder er foran netthinnen ved siden av det skarpe bildet på netthinnen. Dette skal bremse veksten i øyets lengde.

Brilleglassets midtpunkt har en sone som korrigerer barnets nærsynthet og sørger for skarpt syn på avstand. Rundt denne sentrale klare sonen skifter de nesten usynlige, ringformede flatene – mikrostrukturene med en ytterligere optisk styrke – med soner som bare har en korrigerende effekt.

Nærsynthet trenger ikke føre til alvorlig nærsynthet så lenge tilstanden diagnostiseres og behandles i tide.