Vision Care
For optikere
tilbake
Vision Care
anbefalte søk
populære søk
Helse + Forebygging

UV-beskyttelse i hverdagen

Vindusruter, klær og briller – hva blokkerer UV-lys? Hva gjør det ikke?
27 juli 2020

Vi er omgitt av UV-stråler overalt hvor vi befinner oss utendørs, selv på overskyede dager. Selv om UV-lys har positive virkninger, kan det likevel skade kroppen vår på forskjellige måter. Det er grunnen til at vi beskytter oss selv med solbriller og solkrem. Men hva er det som kan sperre UV-lys? BEDRE SYN svarer på spørsmål som f.eks.: Gir vindusruter eller bilruter effektiv UV-beskyttelse? Hva er viktigst når vi velger briller med UV-beskyttelse? Hvis vi oppholder oss i skyggen, vil dette redusere eksponering for stråling? Og bidrar klær til å beskytte kroppen mot UV-stråler, og hvis ja, hvordan?

  • UV-beskyttelse i hverdagen

Solen skinner og det finnes ikke en sky på himmelen – på slike dager napper folk til seg solbrillene og tar på seg litt solkrem for å beskytte seg selv når de skal tilbringe flere timer utendørs. Men UV-stråling finnes ikke bare utendørs i solen, UV-stråler trenger til og med gjennom vindusrutene. Selv om de fleste vindusruter gir en viss grad av UV-beskyttelse, trenger en del av det skadelige UV-lyset – UV-A-stråling – gjennom uten å filtreres bort. Du kan se dette på klær som har hengt i et utstillingsvindu over en lengre periode: Sollyset bleker fargene.

Den beste UV-beskyttelsen for dine øyne.

Den beste UV-beskyttelsen for dine øyne.

UV-lys kan skade både øynene og huden din - ikke bare når det er solskinn. Derfor er det ikke bare solbrilleglass, men også normale brilleglass, som bør ha et spesielt UV-filter med beskyttelse opptil 400 nm1 for å beskytte øynene dine mot UV-stråling på en effektiv måte. Men med solbriller, skal UV-beskyttelse ikke forveksles med beskyttelse mot blending: Selv solbriller uten UV-filter reduserer solens intensitet og gir dermed beskyttelse mot blending. Likevel minimerer dette bare skarpheten, ikke graden av UV-stråling. UV-stråler trenger ikke bare gjennom, men kan enkelte ganger gjøre mer skade enn uten solbriller. De mørke brilleglassene gjør at pupillene utvider seg, og slipper inn enda mer UV-lys. Så sørg for at du bare kjøper solbrilleglass med optimal beskyttelse mot blending, refleksjoner og skadelig UV-stråling. Når du kjøper brilleglass, må du alltid sjekke at de har UV-beskyttelse opptil 400 nm1. Hvis selgeren ikke kan gi deg noen informasjon eller bare upresise opplysninger om beskyttelsesnivået som gis av solbrilleglassene, da bør du la være å kjøpe dem.

UV-stråling i bilen eller innendørs – hvordan du beskytter øynene dine

UV-stråling i bilen eller innendørs – hvordan du beskytter øynene dine

De fleste biler har kun begrenset UV-beskyttelse. Frontruter har en effektiv UV-sperre som beskytter både mot UV-B og UV-A-stråling Siden 1980-årene for eksempel, er frontrutene på alle nye biler i Tyskland utstyrt med en fargeløs, konturløs, gjennomsiktig film som blokkerer all UV-B-stråling, og nesten all UV-A-stråling.

Men dette er ikke nok for omfattende UV-beskyttelse i bilen: De fleste side- og bakruter har ikke noe UV-filter for hverken UV-A- eller UV-B-stråling. Som en følge av dette, kan ubehandlede vindusruter slippe inn opptil 80 prosent av UV-A-strålingen. Selv fargede frontruter er ingen effektiv beskyttelse, fordi de bare filtrerer omtrent 40 prosent av UV-A-strålingen. Les mer om de forskjellige typene UV-stråling her

Derfor er UV-stråling ikke bare en bekymring når du koser deg i solen på stranden – den finnes nesten overalt uansett når på dagen. Solkrem og klær bidrar til å beskytte huden mot skadelige UV-stråler. Dess tettere vevnad, dess bedre beskyttelsesnivå – dette forklarer vi mer detaljert under. Men øynene dine vil fremdeles trenge brilleglass for solbriller, eller briller med UV-beskyttelse.

    Gir skyggen tilstrekkelig beskyttelse mot UV-lys?

    Gir skyggen tilstrekkelig beskyttelse mot UV-lys?

    Selv om det er mindre UV-stråling i skyggen enn i direkte sollys, kan opptil 50 prosent skadelig UV-stråling fremdeles nå deg. Det er til og med mulig å få en skadelig mengde UV-lys under en parasoll eller en markise. Bygninger, vann og sand reflekterer opptil 85 prosent av strålingen.  UV-strålene trenger til og med inn i vannoverflaten, så vær forsiktig når du svømmer: Helt ned til én meters dybde kan UV-A-stråling fremdeles ha en intensitet på 75 prosent og UV-B-stråling en intensitet på 50 prosent. Sørg for å smøre ansikt og kropp med en egnet vannfast solkrem. Ettersom det finnes forskjellige typer UV-stråling og folk reagerer forskjellig på disse avhengig av hvilken hudtype de har, er solkremer spesielt tilpasset for å møte disse behovene.

      Tredjepartsinnhold blir blokkert

      Videospilleren er blokkert på grunn av sporingsinnstillingene dine. For å endre innstillingene og spille av videoen må du klikke på knappen under og samtykke til bruk av «funksjonelle» sporingsteknologier.

      Hva er den beste solkremen for meg?

      Den aller beste form for solbeskyttelse avhenger i stor grad av hudtypen din og din huds særegne selvbeskyttelsestid. "Selvbeskyttelsestid" refererer til den varigheten huden din kan eksponeres for solen uten å bli brent. Personer med lys hud og lyst hår (blondt, rødt, lysebrunt) har kortere selvbeskyttelsestid enn de med mørke hudtyper og mørkt hår (brunt, sort). En blond, lyshudet person har en selvbeskyttelsestid på omtrent ti minutter. En solkrems solbeskyttelsesfaktor (SPF) angir hvor mye lenger du kan oppholde deg i solen uten å bli solbrent. En solkrem med solbeskyttelsesfaktor 30 for eksempel, øker hudens selvbeskyttelsestid med en faktor 30, dvs. at en selvbeskyttelsestid på 10 minutter ganget med 30 tilsvarer 300 minutter eller fem timer – det er det tidsrommet hvor solkremen beskytter huden din mot skade.

      Her ser du hvordan du fastsetter din optimale solbeskyttelsesfaktor: Del det tidsrommet hvor du planlegger å være i solen med din personlige selvbeskyttelsestid for å finne SPF-en som er den rette for deg. Hvis en lyshudet person med en selvbeskyttelsestid på 10 minutter ønsker å slappe av på stranden i cirka 150 minutter, da er selvbeskyttelsesfaktor 15 helt ok.

      Det finnes også spesielle UV-klær med en UV-sperre for å svømme eller tilbringe lengre perioder utendørs.

      Gir skyggen tilstrekkelig beskyttelse mot UV-lys?

      Klær bidrar til å blokkere UV-stråler

      Klær er en fin type solbeskyttelse ved utendørsaktiviteter. Sammen med enestående solbriller for øynene dine og solkrem for huden, vil du dra nytte av effektiv beskyttelse for hele kroppen, såfremt du bruker de rette klærne. Selv om ethvert klesplagg beskytter mot skadelige UV-stråler, avhenger graden av beskyttelse av to faktorer: stoffets vevnad og tykkelse. Husk på følgende tommelregel: Dess tykkere vevnad, dess mindre UV-lys når fram til huden din. Selv om hvite t-skjorter i bomull eller lin er spesielt populære på varme dager, så gir de liten beskyttelse og slipper gjennom en god del UV-stråling. Klær laget av syntetiske fibre slik som polyester, gir bedre beskyttelse fordi de kan produseres og behandles med tettvevde fibre. Bomullsfibrenes tetthet avhenger av selve bomullen. Blant naturlige materialer gir natursilke en høy UV-beskyttelsesfaktor: Fibrene har mattingkomponenter som reflekterer og absorberer UV-stråler. Den "ultrafiolette beskyttelsesfaktoren" (UPF) angir beskyttelsesnivået som gis av spesielle UV-klær. Den angir hvor mye lenger du kan oppholde deg i solen uten å bli solbrent – likeledes som solbeskyttelsesfaktoren for en solkrem. Når du kjøper spesialklær eller svømmeklær med UV-beskyttelse, må du sjekke at de har klassifiseringen UV standard 801 i tillegg til solbeskyttelsesfaktoren. Dette garanterer at klærne dine gir UV-beskyttelse ikke bare i ikke-strukket og tørr tilstand, men også når de er utstrukket og våte. Slik blokkeres UV-lyset på en effektiv måte i enhver situasjon.

      Del denne artikkelen
      • 1

        En rekke helseorganisasjoner og studier anbefaler høy UV-beskyttelse opptil 400 nm. Verdens helseorganisasjon (WHO)) og Internasjonal kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling(ICNIRP) og Health Physics. (2004): 87(2) 171-186, American Conference of Governmental and Industrial Hygienists (ACGIH), ISO 21348 (definitions of Solar Irradiance Spectral Categories), Australian Sunlens Standard AS/NZS 1067:2003