Øyekatarr, sti, øyelokkinfeksjon, osv.

Symptomer på øyekatarr omfatter røde øyne, sviende øyne, kløe, hoven konjunktiva, trykk på øyene, alvorlig lysfølsomhet og/eller øyelokk som klistres sammen, pga. sekresjoner.

Øyekatarr forårsakes av bakterier (chlamydia, haemophilus influenzae, pneumococcae, gonococci, staphylococcus), viruser (herpes, Adenovirus, meslinger, røde hunder og vannkopper), parasitter (fluelarver, mark), allergier (rhinoconjunctivitis, vanligvis tilknyttet høysnue) og eksterne påvirkninger. Ikke-smittsomme årsaker omfatter etsende stoffer, skader og fremmedlegemer i øyet, og røyk, UV-lys, støv eller trekk. En sykdom som rammer tårekanalene, kan også utløse øyekatarr. Øyekatarr er en av de mest vanlige øyeinfeksjonene.

Behandlingen varierer avhengig av årsaken til øyekatarren. Det skjelnes mellom bakteriell, viral og allergisk øyekatarr. Det er tilrådelig å slutte å bruke kontaktlinser inntil infeksjonen er gått over.

Bakteriell øyekatarr:
Et mindre tilfelle av bakteriell øyekatarr går som oftest over av seg selv, og krever ingen behandling. Øyedråper eller gel med antibiotika kan foreskrives for å få fart på helbredingsprosessen. Alvorlige tilfeller av øyekatarr behandles med antibiotikakur.

Viral øyekatarr:
Vanligvis kan ikke viral øyekatarr behandles uten riktig legemiddel. Kalde kompresser og kunstige tårer kan brukes til å lette symptomene. Hvis infeksjonen ble forårsaket av et herpesvirus, kan Aciclovir foreskrives.

Allergisk øyekatarr:
Ved allergisk øyekatarr må allergenet først fastsettes. Først da kan behandling med såkalte mastcellestabilisatorer og antihistaminer settes i gang, som vil hjelpe pasientens immunsystem til å takle allergenene. Avhjelpende øyedråper med kortison kan foreskrives for å lette symptomene, kunstige tårer og kalde kompresser kan også hjelpe.

Det finnes stort sett ingen måte å forebygge viral eller bakteriell øyekatarr på. Hvis øyekatarren utløses av utvendige påvirkninger (røyk, vind, UV-stråler), er den beste metoden å unngå å komme i kontakt med disse. Prøv å bruke sportsbriller med øyebeskyttelse, eller solbriller.

Personer med sti klager over smerte og trykk i det rammede området. Det kan ramme både øvre og nedre øyelokk, uansett hvilken kjertel som er betent. Dessuten skiller vi mellom internt og eksternt sti: indre sti (Hordeolum internum) er lokalisert inne i øyelokket. Selv om det ofte er usynlig, fører det til et svært rødt og hovent øyelokk. Et eksternt sti, (Hordeolum externum) ses helt tydelig.

Et sti er en purulent betennelse i øyelokkets talgkjertler, som utløses av en bakteriell infeksjon (normalt stafylokokker, og i sjeldnere tilfeller A-streptokokk). Abscessen formes som et lite korn, derav navnet hordeum, som betyr “bygg” på latin. Det finnes forskjellige mulige årsaker til en infeksjon, f.eks. dårlig hygiene. Forskjellige risikofaktorer kan også forårsake sti. De omfatter diabetes mellitus eller et svekket immunsystem. I begge tilfeller fungerer ikke kjertlene slik de burde, noe som betyr at bakteriene kan formere seg raskere.

Pasientene må passe på å ikke prøve å klemme ut stien med fingrene siden pusset vil få betennelsen til å spre seg. Sti går som oftest over av seg selv og krever ingen spesiell behandling. Men når det er sagt, vil stråling fra en varmelampe, antiseptisk øyegel og øyedråper med antibiotika hjelpe til med helbredelsesprosessen. Hvis stiet ikke har gått tilbake etter flere dager, må du kontakte lege.

Sti er en bakteriell infeksjon, noe som betyr at god hygiene og godt stell av øyet, kan redusere risikoen for infeksjon. Med andre ord bør du være nøye med å vaske hendene, spesielt før du berører øynene. Et svekket immunsystem er en annen risikofaktor. Alle forebyggende tiltak er relevante her, f.eks. å ha et variert kosthold og få regelmessig trening.

Røde, skorpeaktige, hovne, kløende og/eller sviende øyelokk, er vanligvis et tegn på øyelokkinfeksjon. Dessuten er følelsen av å ha et fremmedlegeme i øyet, blanke øyelokk-kanter, flass på øyenvipproten, og øyenvipper som faller av eller som klistres sammen om morgenen, alle mulige tegn på blefaritt.

Øyelokkinfeksjon forårsakes når talgkjertlene inne i øyelokket blir tilstoppet. Dette kan utløses av irritasjon, eninfeksjon eller overproduksjon av talg. De spesielle kjertlene under øyenvippene slipper ut fett som spres over øynene hver gang vi blinker, og lar øyelokkene gli lett over øyet. Hvis det produseres for mye fett, vil kjertlene klistres sammen. Øyeleger refererer til dette som en ikke-smittsom øyelokkbetennelse, eller seborrhoea. I de fleste tilfeller forårsakes en øyelokkbetennelse av flere forskjellige ting. “Trippel S-syndrom” er det legene kaller prosessen hvor en øyelokkbetennelse og seborre oppstår samtidig som en betennelse med stafylokokker og tørre øyne (Sicca-syndrom). Støv, røyk og trekk kan også medføre blefaritt.

Infeksjonen diagnostiseres ved å undersøke innsiden av øyelokket, hornhinnen eller ved å ta en celleprøve av øyelokk-kanten. Øyelegen vil da vanligvis skrive ut en antibiotikagel eller -tabletter. Hvis tårefilmen er svekket, kan det være tilrådelig å foreskrive tåreerstatning (f.eks. øyedråper). Pasientene kan fremskynde helbredelsesprosessen ved å være enda mer omhyggelig når de rengjør øyelokkene. Legg varme kompresser på øynene daglig i opptil ti minutter for å bidra til å løse opp den hardnakkede sekresjonen som bygges opp i kjertlene. Deretter tar du en vattpinne til å tørke av mot øyenvippene og fjerne den flytende substansen.

Du kan holde øyeinfeksjoner på avstand ved å unngå de eksterne påvirkningene som forårsaker dem. Disse omfatter irriterende stoffer som støv og røyk, og andre urenheter i luften. Å unngå trekk hjelper også til å forebygge akutt blefaritt. Hvis du lider av kronisk øyeinfeksjon, kan du holde symptomene på avstand ved å rengjøre øyelokkene daglig.

Symptomer på infeksjon i hornhinnen varierer avhengig av årsaker og opprinnelsested. Ettersom bindehinnen også ofte er betent (øyekatarr), lider personer med infeksjon i hornhinnen av røde, rennende øyne som sekreterer et vannlig eller pussaktig stoff. Med en normal hornhinne, vil infeksjonen vanligvis forbli på hornhinnens overflate. I tilfelle overflatisk infeksjon er det bare det ytre laget (epithelium) av hornhinnen som blir lett uklart. Men hvis hornhinnelaget under dette laget (stroma) blir betent, for eksempel pga. en skade, vil dette føre til betydelig uklarhet i form av en hvit flekk. Hvis det innerste laget (endothelium) blir betent, kan hornhinnen hovne opp. Keratitt forårsaker ofte intens smerte og alvorlig svekket syn.

Hovedårsaken er en bakteriell infeksjon, f.eks. hvis du ikke steller kontaktlinsene skikkelig. Typiske mikrober omfatter pneumokokk, stafylokokk og streptokokk. Sykdommer som f.eks. diabetes mellitus eller et svekket immunsystem, øker risikoen for bakteriell infeksjon i hornhinnen. Virus kan også utløse en infeksjon. De mest vanlige er adenovirus, herpes simplex virus og varicella zoster virus (vannkoppevirus). I svært sjeldne tilfeller kan infeksjon i hornhinnen også forårsakes av sopp (candida albicans). Patogenene når ofte fram til øynene med fremmedlegemer eller forurenset vann, f.eks. vann i svømmebasseng eller kontaktlinseprodukter.

Ikke-smittsomme utløsende faktorer omfatter mekaniske irriterende stoffer (skader, kontaktlinser, øyevipper og andre fremmedlegemer), alkoholmisbruk, for mange timer tilbrakt foran dataskjermen, og utilstrekkelig tårefilm. Hvis tårekanalene ikke produserer nok tårevæske, eller hvis tårefilmens kvalitet ikke er god nok, kan dette forårsake kronisk tørre øyne og følgelig ruhet på hornhinneoverflaten. Dette kan også forverres av deformasjoner av øyelokket, ettersom det betyr at tårefilmen ikke fordeles korrekt over øyet.

Det finnes en rekke metoder avhengig av årsaken til infeksjon i hornhinnen.

Bakteriell infeksjon
En bakteriell infeksjon i hornhinnen kan behandles effektivt med antibiotika-øyedråper. Dråpene vil begrense spredningen av patogenet, og gi rask lindring.

Virusinfeksjoner
Virusinfeksjoner behandles vanligvis med øyekrem og tabletter. Mange øyeleger velger Aciclovir, som brukes til å behandle vannkopper og herpes simplex-virus.

Kronisk tørre øyne
I dette tilfellet gis pasientene vanligvis spesielle øyedråper som stabiliserer tårefilmen og holder øyet fuktig.

Den vanligste årsaken til bakteriell infeksjon i hornhinnen er dårlig hygiene når man setter inn, tar ut eller oppbevarer kontaktlinser. Kontaktlinsebrukere kan følgelig holde bakteriell keratitt på avstand ved å behandle kontaktlinsene på en omhyggelig måte. Dette omfatter:

• Å ikke bruke kontaktlinser lenger enn det produsenten anbefaler.
• Å lese veiledningen på rensemidlene.
• Å skifte ut kontaktlinsebeholderen regelmessig.
• Å vaske hendene nøye med såpe før du berører linsene.
• Å rengjøre linsene en gang til hvis de har ligget i rensemiddelet i over en uke.
• Å aldri bruke rensemidler flere ganger.

Tegn på uveitt er røde øyne, økt tårevæske, mer betydelig blending, uklart syn og smerte når du trykker på øyet. Pasientene klager ofte over at de ser fnugg, flak eller pletter.

Uveitt er en samlebetegnelse for en rekke sykdommer som rammer det indre øye, og forårsaker at deler av uvea blir betent. Det finnes så mange forskjellige årsaker at vi ikke kan se nærmere på alle her. Øyeleger skiller mellom fremre (anterior), sentral (mellomliggende) og bakre (posterior) uveitt.

Det finnes en rekke mulige behandlingsalternativer avhengig av typen uveitt. Uveittbehandling sikter mot å behandle betennelsen i øyet for å redusere symptomene. Det er her øyedråper som brukes for å utvide pupillene (f.eks. Atropin, Scopolamin og Tropicamid), og som inneholder antinflammatoriske midler, kommer inn i bildet. Hvis uveitten ble forårsaket av en infeksjon, kan antibiotika eller antivirale legemidler hjelpe.

Det er for tiden ingen måte å forebygge uveitt på.

Symptomene på en infeksjon fastsettes av årsaken. Ettersom det finnes mange forskjellige mulige årsaker til en øyeinfeksjon, er det ingen standardsymptomer. Men ved mange øyeinfeksjoner blir bindehinnen betent, pasienten erfarer en lett eller alvorlig sviende fornemmelse og en vannlig, slimete eller pussaktig utsondring. Bakterielle infeksjoner forårsaker vanligvis at øynene blir røde, mens virusinfeksjoner gjør dem rosa.

En øyeinfeksjon forårsakes av virus, bakterier, parasitter eller sopp. Allergier kan også forårsake øyeinfeksjoner. Den mest vanlige årsaken til en øyeinfeksjon er virus, som normalt tiljennegis på innsiden av øyelokket eller på øyets overflate. Histoplasmose og herpesviruset er noen av de mest vanlige årsakene til øyeinfeksjon, likeledes som STD-ene chlamydia og gonorrhoea.

En infeksjon behandles på en viss måte avhengig av hva som forårsaket den. Avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad, kan den behandles med antibiotika eller øyedråper. Dette behandlingsalternativet vil bli vurdert hvis symptomene ikke forsvinner innen tre dager. Bakterielle og mange virusinfeksjoner forsvinner vanligvis uten behandling. Pasienter som lider av akutte symptomer, finner ofte lindring gjennom avkjøling. Husråd slik som Eyebright – som finnes i form av dråper eller te – kan redusere symptomene. Hvis pasienten lider av en allergisk øyeinfeksjon, kan allergien behandles med antihistaminer. Dette vil drastisk redusere de allergiske reaksjonene i kroppen, slik som kløe og nysing.

Øyeinfeksjoner forårsakes vanligvis av av vi berører øynene våre med skitne hender. I dette tilfellet er den mest effektive forebyggingen stell og god hygiene. Hvis du kommer i kontakt med en infisert person eller mulige infiserte gjenstander, bør du vaske hendene regelmessig og ikke berøre ansiktet eller gni deg i øynene.