Glaukom – alt du trenger å vite om den nest viktigste årsaken til blindhet

Glaukom er den nest viktigste årsak til blindhet¹. Ifølge World Health Organization, lider 4,5 millioner personer globalt av blindhet på grunn av glaukom. Det er forutsett at dette tallet vil stige til 11,2 millioner personer før 2020. Det er en stigning på 149% —6,7 millioner flere personer som kan være i fare for å miste synet på grunn av denne "stille øyesykdommen", og de har ingen anelse om at det skjer.² BEDRE SYN forklarer hva du må vite om denne gruppen øyelidelser, øyetrykk, og årsaker, risikofaktorer, screening-metoder og behandling i forbindelse med glaukom.

Glaukom er en kompleks sykdom med mange former, men kort sagt kan den defineres som skade på nerveforbindelsen mellom øyet og hjernen (som kalles optisk nerve) for det meste på grunn av øyetrykk (intraokulært trykk), som påvirker synsfeltet og synsskarpheten. Risikoen for å få glaukom er seks ganger mer sannsynlig hvis du er over 60 år gammel.

For en bedre forståelse av hvordan den optiske nerven er skadet, må det tas hensyn til hvordan øyet fungerer:

Strålelegemet produserer en klar, vannaktig væske som kalles aqueous humour i fremre kammer, som gir næring til forskjellige deler av øyet, inkludert linsen, hornhinnen og okularvev. Denne væsken tappes deretter fra øyet gjennom et svampaktig nettverk som kalles trabecular meshwork, og tømmes gjennom Schlemms-kanal og inn i blodårene.

Glaukom påvirker vanligvis Schlemms-kanal eller trabecular meshwork, og det betyr at aqueous humour ikke kan forlate øyet som vanlig. Sammenlign dette med en sementdam med blokkert overflytvern – hvis den kontinuerlig pumpes full av vann som ikke kan tappes, øker trykket, og damveggen vil bryte. I likhet med dette, når Schlemms-kanal eller trabecular meshwork blokkeres, forårsaker det oppsamling av aqueous humour som vil påvirke øyetrykket, som igjen skader den optiske nerven og påvirker synet.

Det er to kategorier av glaukom, lukket-vinkel og åpen-vinkel glaukom. Hver kategori defineres av okularlinsens posisjon og iris i forbindelse med trabecular meshwork³, som bestemmer hvordan aqueous humour tappes fra øyet eller ikke.

Glaukom kan ikke forebygges, men hvis du håndterer risikofaktorene i forbindelse med øyenlidelsen, kan blindhet unngås.

Hvis du har større sjanse for å utvikle glaukom, for eksempel på grunn av etnisitet, diabetes, din familiehistorie eller alder, er det viktig å gå til glaukom-screening regelmessig.

Individuelle livsstilsfaktorer kan også spille en rolle. Risiko for å utvikle glaukom kan reduseres effektivt ved å behandle høyt blodtrykk, håndtere søvnapné og overvåke kortisonbehandling med hjelp fra legen din.

Varseltegn å være obs på inkluderer:

• Kronisk hodepine
• Sløret syn
• Smerter bak øyet
• Tårevåte øyner

Hvis du opplever noe av dette, eller en kombinasjon av disse symptomene, besøk nærmeste optiker eller øyenlege og be om en glaukom-test.

Alle burde ta hensyn til øyeundersøkelser regelmessig, inkludert screening for glaukom minst en gang hver uke i 2 år, og spesielt hvis du er 40 år eller eldre. Risiko for glaukom er større når du når 60-års alderen, så konsulter øyenlegen om hvor ofte du bør gå til screening.

Hvis du bruker briller, kontrolleres du sannsynligvis for glaukom hver gang du besøker øyenlegen for å oppdatere brilleresepten. Men hvis du ikke har noen problemer med synet, trenger du ikke regelmessig screening. Ta hensyn til dette og planlegg et besøk hos øyenlegen i nærheten av deg for screening, selv hvis du ikke bruker briller.

Hvis du lider av diabetes, er over 60 eller har en familiehistorie med glaukom, bør du gå til screening én gang per år.

Behandling av glaukom er brukertilpasset, og i motsetning til noe ukomplisert som katarakt-kirurgi, for eksempel, eksisterer det ingen enkel og ideell glaukombehandling.

Etter diagnosen, vil øyelegen bestemme veien videre avhengig av din unike situasjon. Men generelt vil de kalkulere et ideelt måltrykk, og prøve å administrere eller redusere øyetrykket for å nå det målet. Dette kan gjøres medisinsk, med øyendråper eller medikamenter, kirurgisk, eller ved å bruke en kombinasjon av begge alternativene.

• Laserkirurgi – hvor en laser brukes for å åpne tilstoppede deler i trabecular meshwork.
• Minimal invasiv glaukom-kirurgi – kirurgi utført med små enheter som lager mikrosnitt for å danne bypass eller åpne blokkerte kanaler. Denne typen kirurgi er rask med minimale komplikasjoner og hurtig helbredelse.
• Kirurgi med kutt – hvor et kutt lages for å åpne kanalen og senke trykket. Dette inkluderer trabekulektomi, sklerektomi, viskokanalostomi og canaloplasty. Kontakt din øyespesialist eller øyelege for mer informasjon.
• Kirurgi med rør – hvor et rør plasseres permanent i øyet for å tømme aqueous humour og administrere trykket.

Generelt kan sjansene for helbredelse av glaukom etter kirurgisk inngrep være gode hvis alle relevante faktorer kontrolleres, men desverre kan skader på den optiske nerven ikke reverseres.

I tillegg til kirurgi vil øyelegen behandle problemet helhetlig og kan anbefale spesielle livsstilsendringer. Det er viktig å gi dem en komplett medisinsk historie og nevne eventuelle hobbyer og vaner. For eksempel hvis du driver med yoga eller spiller et blåseinstrument, kan det faktisk påvirke øyetrykket.

Som nevnt, diabetes mellitus, blodtrykk (lavt og høyt), og kronisk bruk av medikamenter må kontrolleres. Slutte å røyke, ha sunne spisevaner og gjøre regelmessig gymnastikk anbefales også.

Denne artikkelen er utelukkende ment for å gi en bred oversikt over glaucoma. Ta alltid kontakt med din lege, øyelege eller kvalifisert oftalmologist med ethvert spørsmål du har vedrørende glaukom og diagnostisering.

Dr Marissa Willemse (MBChB (UP), FC(Ophth) SA, MMed (UL) er en oftalmisk kirurg og aktivt medlem i South African Glaucoma Society som ga nyttig innsikt i utarbeiding av denne artikkelen.