Glaukom – alt du trenger å vite om den nest viktigste årsaken til blindhet
Glaukom er en alvorlig øyelidelse som påvirker øyetrykket.
Glaukom er den nest viktigste årsak til blindhet1. Ifølge World Health Organization, lider 4,5 millioner personer globalt av blindhet på grunn av glaukom. Det er forutsett at dette tallet vil stige til 11,2 millioner personer før 2020. Det er en stigning på 149% —6,7 millioner flere personer som kan være i fare for å miste synet på grunn av denne "stille øyesykdommen", og de har ingen anelse om at det skjer.2 BEDRE SYN forklarer hva du må vite om denne gruppen øyelidelser, øyetrykk, og årsaker, risikofaktorer, screening-metoder og behandling i forbindelse med glaukom.
Hva er glaukom?
Glaukom er en kompleks sykdom med mange former, men kort sagt kan den defineres som skade på nerveforbindelsen mellom øyet og hjernen (som kalles optisk nerve) for det meste på grunn av øyetrykk (intraokulært trykk), som påvirker synsfeltet og synsskarpheten. Risikoen for å få glaukom er seks ganger mer sannsynlig hvis du er over 60 år gammel.
For en bedre forståelse av hvordan den optiske nerven er skadet, må det tas hensyn til hvordan øyet fungerer:
Strålelegemet produserer en klar, vannaktig væske som kalles aqueous humour i fremre kammer, som gir næring til forskjellige deler av øyet, inkludert linsen, hornhinnen og okularvev. Denne væsken tappes deretter fra øyet gjennom et svampaktig nettverk som kalles trabecular meshwork, og tømmes gjennom Schlemms-kanal og inn i blodårene.
Glaukom påvirker vanligvis Schlemms-kanal eller trabecular meshwork, og det betyr at aqueous humour ikke kan forlate øyet som vanlig. Sammenlign dette med en sementdam med blokkert overflytvern – hvis den kontinuerlig pumpes full av vann som ikke kan tappes, øker trykket, og damveggen vil bryte. I likhet med dette, når Schlemms-kanal eller trabecular meshwork blokkeres, forårsaker det oppsamling av aqueous humour som vil påvirke øyetrykket, som igjen skader den optiske nerven og påvirker synet.
Friskt øye
Øye med glaukom: Øyetrykket bygges opp og gjør skader på den optiske nerven.
Utvikling av glaukom
Det er to kategorier av glaukom, lukket-vinkel og åpen-vinkel glaukom. Hver kategori defineres av okularlinsens posisjon og iris i forbindelse med trabecular meshwork3, som bestemmer hvordan aqueous humour tappes fra øyet eller ikke.
-
Med lukket-vinkel glaukom, er vinkelen mellom iris og hornhinnen enten smalnet eller blokkert, eller trabecular meshwork er skadet, noe som fører til oppbygning av aqueous humour og en plutselig økning av øyetrykket. Dette fører til alvorlige øyesmerter og ansees som et medisinsk nødstilfelle som må håndteres umiddelbart for å unngå blindhet.
I primær lukket-vinkel glaukom er årsaken til økt øyetrykk ikke identifisert, og kan også eventuelt skje pga. øyets struktur. Hvis en sekundær årsak, som en underliggende tilstand, en skade, betennelse eller diabetes mellitus forårsaker en plutselig økning i øyetrykket, beskrives det som sekundær lukket-vinkel glaukom.
-
Med åpen-vinkel glaukom er dreneringsvinkelen mellom iris og hornhinnen vidåpen, men dreneringskanalene blokkeres langsomt. Væsken (aqueous humour) passerer for langsomt gjennom trabecular meshwork for å dreneres riktig, og dette skaper en gradvis økning i øyetrykket som kan skade den optiske nerven og føre til blindhet. Symptomene legges ikke merke til umiddelbart, og merkes ofte ikke i det hele tatt.
Åpen-vinkel glaukom er den vanligste formen av denne typen øyelidelse, og er ansvarlig for minst 90% av glaukomtilfeller ifølge Glaukom-forskningsforbund.
Som lukket-vinkel glaukom, kan også sykdomsformen med åpen-vinkel skilles i primære og sekundære kategorier:
Hvilken innvirkning har glaukom på synet?
Bortsett fra en plutselig økning i øyetrykk og ekstreme smerter i lukket-vinkelform, oppdages glaukom ofte kun først når den allerede har ødelagt synsnerven og retina. Pasienter med primær åpen-vinkel glaukom opplever sjelden visuelle symptomer, i det minste under starten av sykdommen.6
Glaukom påvirker det perifere (side) synet og merkbare symptomer inkluderer tunnelsyn, et smalnet synsfelt, fargede ringer ved å se på sterke lyskilder, og et generelt tap av synsskarphet og kontrastoppfattelse. Noen ganger gjør det at deler av synsfeltet forsvinner. Det kan påvirke ett eller begge øynene, og hvis det ikke behandles, kan det forårsake total synsskade.
Det kan beskrives som en stille sykdom fordi selv når synet er påvirket, er hjernen konstruert for å takle endrede betingelser og vil fullføre den manglende informasjonen, slik at personen ikke er klar over symptomene.
Glaukomforebygging
Glaukom kan ikke forebygges, men hvis du håndterer risikofaktorene i forbindelse med øyenlidelsen, kan blindhet unngås.
Hvis du har større sjanse for å utvikle glaukom, for eksempel på grunn av etnisitet, diabetes, din familiehistorie eller alder, er det viktig å gå til glaukom-screening regelmessig.
Individuelle livsstilsfaktorer kan også spille en rolle. Risiko for å utvikle glaukom kan reduseres effektivt ved å behandle høyt blodtrykk, håndtere søvnapné og overvåke kortisonbehandling med hjelp fra legen din.
Varseltegn å være obs på inkluderer:
- Kronisk hodepine
- Sløret syn
- Smerter bak øyet
- Tårevåte øyner
Hvis du opplever noe av dette, eller en kombinasjon av disse symptomene, besøk nærmeste optiker eller øyenlege og be om en glaukom-test.
Hvor ofte bør du kontrollere øyetrykket?
Alle burde ta hensyn til øyeundersøkelser regelmessig, inkludert screening for glaukom minst en gang hver uke i 2 år, og spesielt hvis du er 40 år eller eldre. Risiko for glaukom er større når du når 60-års alderen, så konsulter øyenlegen om hvor ofte du bør gå til screening.
Hvis du bruker briller, kontrolleres du sannsynligvis for glaukom hver gang du besøker øyenlegen for å oppdatere brilleresepten. Men hvis du ikke har noen problemer med synet, trenger du ikke regelmessig screening. Ta hensyn til dette og planlegg et besøk hos øyenlegen i nærheten av deg for screening, selv hvis du ikke bruker briller.
Hvis du lider av diabetes, er over 60 eller har en familiehistorie med glaukom, bør du gå til screening én gang per år.
Hva involverer glaukom screening?
Det finnes forskjellige måter å teste glaukom på, og øyenlegen kan også bruke en kombinasjon av alle disse testene for å diagnostisere deg med glaukom.
-
Dette er den mest vanlige rutinetesten som gjøres av øyenleger for å måle innvendig øyetrykk. Et instrument som kalles et tonometer blåser et lite lufttrekk inn i øyet og måler trykket. Det er ikke en smertefull og invasiv test, og den tar kun få minutter, men du kan oppleve et lite ubehag.
Ved hjelp av tonometer-avlesningen kan øyenlegen interpretere verdiene. Selv om øyetrykket er unikt for hvert individ, er området for normalt trykk generelt mellom 12-22 mm Hg, men de fleste tilfeller av glaukom diagnostiseres over 20 mm Hg, ifølge Glaukom-forskningsforbund.
Det som er viktig å huske på her, er at en tonometri-test gir en indikasjon på øyetrykket på et spesielt tidspunkt. I likhet med blodtrykket kan øyetrykket også variere mellom testene.
Optikeren din kan gi deg nøyaktig informasjon om hvordan dine tonometriverdier tolkes, og hvis det oppdages noe uvanlig, bør de referere deg til en øyenlege.
-
Øyendråper brukes for å utvide pupillene, og deretter undersøkes øynene med en enhet som kalles et fundoskop, eller fotograferes med retinal bildeteknologi for å forstørre den optiske nerven. Hvis noe ser uvanlig ut, kan det være du må gjennom flere tester.
Dette kan gjøres når din tonometri-test angir høyt øyetrykk; hvis du har en familiehistorie eller har risiko for å utvikle glaukom. En øyenlege kan også gjøre en fundoskopi som en del av en rutinekontroll.
-
Fordi glaukom er en slik kompleks sykdom med mange årsaker og symptomer, kan øyenlegen gjøre en kombinasjon av omfattende undersøkelser. Ytterligere spesialiserte tester som du kanskje må gjennomgå inkluderer en synsfelttest, retinal fundus-bildebehandling eller optisk koherens-tomografi (OCT), og pakymetri for å måle tykkelsen på hornhinnen.
Glaukombehandling
Behandling av glaukom er brukertilpasset, og i motsetning til noe ukomplisert som katarakt-kirurgi, for eksempel, eksisterer det ingen enkel og ideell glaukombehandling.
Måltrykk
Etter diagnosen, vil øyelegen bestemme veien videre avhengig av din unike situasjon. Men generelt vil de kalkulere et ideelt måltrykk, og prøve å administrere eller redusere øyetrykket for å nå det målet. Dette kan gjøres medisinsk, med øyendråper eller medikamenter, kirurgisk, eller ved å bruke en kombinasjon av begge alternativene.
De kirurgiske metodene inkluderer:
- Laserkirurgi – hvor en laser brukes for å åpne tilstoppede deler i trabecular meshwork.
- Minimal invasiv glaukom-kirurgi – kirurgi utført med små enheter som lager mikrosnitt for å danne bypass eller åpne blokkerte kanaler. Denne typen kirurgi er rask med minimale komplikasjoner og hurtig helbredelse.
- Kirurgi med kutt – hvor et kutt lages for å åpne kanalen og senke trykket. Dette inkluderer trabekulektomi, sklerektomi, viskokanalostomi og canaloplasty. Kontakt din øyespesialist eller øyelege for mer informasjon.
- Kirurgi med rør – hvor et rør plasseres permanent i øyet for å tømme aqueous humour og administrere trykket.
Generelt kan sjansene for helbredelse av glaukom etter kirurgisk inngrep være gode hvis alle relevante faktorer kontrolleres, men desverre kan skader på den optiske nerven ikke reverseres.
Livsstilendringer
I tillegg til kirurgi vil øyelegen behandle problemet helhetlig og kan anbefale spesielle livsstilsendringer. Det er viktig å gi dem en komplett medisinsk historie og nevne eventuelle hobbyer og vaner. For eksempel hvis du driver med yoga eller spiller et blåseinstrument, kan det faktisk påvirke øyetrykket.
Som nevnt, diabetes mellitus, blodtrykk (lavt og høyt), og kronisk bruk av medikamenter må kontrolleres. Slutte å røyke, ha sunne spisevaner og gjøre regelmessig gymnastikk anbefales også.
Denne artikkelen er utelukkende ment for å gi en bred oversikt over glaucoma. Ta alltid kontakt med din lege, øyelege eller kvalifisert oftalmologist med ethvert spørsmål du har vedrørende glaukom og diagnostisering.
Dr Marissa Willemse (MBChB (UP), FC(Ophth) SA, MMed (UL) er en oftalmisk kirurg og aktivt medlem i South African Glaucoma Society som ga nyttig innsikt i utarbeiding av denne artikkelen.
-
1
Quigley, H A and A T Broman. “The number of people with glaucoma worldwide in 2010 and 2020” Britisk journal om ophthalmologi vol. 90,3 (2006): 262-7.
-
2
Global utbredelse av glaukom og projeksjoner av glaukom lidelse til 2040. Tham, Yih-Chung et al. oftalmologi , volum 121 , utgave 11, 2081 - 2090
-
3
Janey L. Wiggs, Louis R. Pasquale: Genetics of glaucoma, Human Molecular Genetics, volum 26, utgave R1, 1. august 2017, sider R21–R27, https://doi.org/10.1093/hmg/ddx184
-
4
Choquet, Hélène et al. “A large multi-ethnic genome-wide association study identifies novel genetic loci for intraocular pressure” Nature communications vol. 8,1 2108. 13. des. 2017, doi:10.1038/s41467-017-01913-6
-
5
Myopia som en risikofaktor for åpen-vinkel glaukom: A Systematic Review and Meta-Analysis Marcus, Michael W. et al. Ophthalmology, volum 118, utgave 10, 1989 - 1994.e2
-
6
Quaranta, Luciano et al. “Quality of Life in Glaucoma: A Review of the Literature” Advances in therapy vol. 33,6 (2016): 959-81.