Synsundersøkelser i dag: Hvordan optiske konsultasjoner er endret over de siste 10 årene.

På tolvhundretallet utviklet italienske munker det som ble forgjengeren til moderne briller fra delvis bearbeidede linser laget av beryll-krystaller de fant i fjellene. Mye er endret siden den gang med hensyn til utvikling av løsninger for synet. Problemer med synet kan løses på mer individuelle måter enn noengang før, og målemetodene blir stadig mer presise. Men hva er siste utvikling og trender innenfor området optikk og syn? For å finne ut det, har BEDRE SYN spurt to forelesere i faget øyeoptikk som det undervises i ved Aalen universitetet i Tyskland.

Volker Meyer: Det er viktig å merke seg at øyeoptikk har blitt et differensiert fagområde de siste ti årene. På den ene siden tilbys briller til stadig lavere priser, mens på den andre siden tilbyr øyespesialister sofistikerte synsløsninger av topp kvalitet. Tilsvarende utvikling kan man se på andre produktområder.

En annen trend er at noen øyespesialister fokuserer med på mote, mens andre spesialiserer mer på brilleglass-teknologi, altså optometri.

Heinrich Rath: Det er mulig å spesialisere seg på brilleglass-teknologi i stor detalj, fordi utstyret har vært igjennom videreutvikling gjennom de siste årene. Det finnes nå enormt forbedrede muligheter for å ta stadig mer presise målinger. Det må for eksempel opplæringen på ZEISS' i.Profiler® for neste generasjon av optikere ta hensyn til. Samtidig dukker det opp mange nye produkter på markedet, så som spesialiserte løsninger for brilleglass og innfatninger. Det blir stadig viktigere å arbeide sammen med med brillebrukeren for å analysere den enkeltes situasjon og å finne ut hva som er den optimale synsløsningen. Alle de nye teknologiene gjør at det er viktigere enn noen gang å gjøre en grundig konsultasjon! Nå er det slik at ved vår institusjon er omtrent 50 % av opplæringen og avsluttende eksamen er relatert til selve faget, og 50 % er relatert til konsultasjon.

Volker Meyer: Synet har endret seg, og brilleprodusenter som ZEISS responderer selvfølgelig i forhold til det og utvikler tilpassede synsløsninger. Bruk av datamaskiner, smarttelefoner og navigasjonssystemer spiller nå en viktig rolle i dagliglivet vårt. Resultatet er en større variasjon av situasjoner for synet. Øynene våre skifter mellom forskjellige synsavstander oftere og raskere; nær avstand for lesing, mellomlang avstand for datamaskiner og navigasjonssystemer, så vel som klart syn på avstand, spesielt når vi kjører. Dette stiller også nye krav til progressive glass spesielt, som gir muligheten for å se på flere forskjellige avstander gjennom ett og samme par brilleglass. ZEISS har utviklet brilleglass som kalles kontorbriller, som kan optimaliseres spesielt for å se på mellomdistanse, basert på brukerens spesifikke behov. Alt dette sikrer at brillebrukeren har et klart, avslappet syn som er tilpasset hans eller hennes spesielle behov.

Heinrich Rath: Ett par briller kan ikke dekke et hvert behov, og jeg må arbeide tett sammen med brukerne for å avgjøre om de trenger et ekstra par briller til spesifikke visuelle oppgaver, så som solbriller eller sportsbriller.

Volker Meyer: Ja! Øyespesialister som oss kan få folk til å se bedre. Men dessverre, på grunn av det økende antallet av billigproduserte briller, så kan synet også bli forringet. Teknologien, tiden det tar å gjøre presise justeringer og graden av tilpasning koster simpelt hen mer enn enkle løsninger. Briller er aldri et standardprodukt, men alltid et individuelt produkt.

Heinrich Rath: Du kan skjønne at dette er tilfellet rett og slett fordi du aldri kan teste produktet på forhånd. Brillene må først lages og de må passe, det er det som er kunsten. Hvis de ikke virker og man for eksempel får hodepine, så har det blitt gjort en feil i justeringen av mange små skruer. Alternativt kan dette skyldes innfatningen, som for eksempel at de tildligere var laget av metall og var lettere, men at de nå er laget av horn og er for tunge. Det kan også være psykologiske grunner til at noen bare ikke er fornøyde med de nye brillene sine.

Volker Meyer: Og folk må rett og slett venne seg til sine første briller med progressive glass. Hjernen vår hjelper også til med dette! Etter en tid vet hjernen hvilket område av brillene den må se igjennom for å se optimalt. Motsatt kan man også venne seg til "feil syn". I slike tilfeller kan man få ryggplager på grunn av feil positur, eller utnytter ikke til fulle synspotensialet. Vi øyespesialister må gi individuelle konsultasjoner som tar høyde for alle disse elementene.

Heinrich Rath: Da de første progressive glassene ble utviklet sa en kjent professor: "Progressive glass vil ikke bli anerkjent." På den tiden var bifokale briller fortsatt på moten; de hadde to linseområder på hvert brilleglass og forårsaket det som kalles bildeforskyvning. Progressive glass har ikke dette problemet, men hvert glass har allikevell et område som er optisk sett udefinert. Dette området er større eller mindre avhengig av kvaliteten og designet på glasset. Dette visste selvfølgelig professoren, men han glemte å ta i betraktning hjernens evne til å bearbeide. Fysisk syn er når alt kommer til alt ikke det samme som evnen til å oppfatte. Progressive glass er nå de foretrukne glassene for langsynthet og er ekstremt populære.

Volker Meyer: Fremskrittene vil fortsette med hensyn til design og kvalitet på brilleglass. Vi har i så måte ikke sett slutten. Vi må også kunne forbedre progressive glass enda mer. Jeg tror også at det kommer til å skje ting på området brilleglassmateriale som vil føre til tynner og lettere brilleglass. Der er fortsatt også et utviklingspotensiale på området brilleglass av silikat, altså mineralglass.

Heinrich Rath: Jeg tror også at der kommer til å skje en videre utvikling med hensyn til fotokromatiske, selvfargende brilleglass. Det hadde vært flott om vi en dag kunne justere fargen på brillene via en app på smarttelefonen...