Plast eller glass?

Dette grunnleggende spørsmålet stilles hver gang et par briller kjøpes: Foretrekker du plast eller glass? I beslutningsprosessen, husk at brillene skal være solide, attraktive, støtsikre, komfortable - og sist, men ikke minst - lette å ha på seg. Følgende gjelder for både plast og glass: Valget av det best egnede materialet er avhengig av individuelle faktorer som synsskarphet og personlig smak.

Brilleglass laget av naturlig mineralsk glass var tidligere normen. Glass har fortsatt sin plass i optometrien i dag takket være dets eksepsjonelle ripebestandige overflate. Forbrukere vil også like at de også er rimeligere enn tilsvarende modeller i plast. I tilfelle det foreligger alvorlig refraksjonsfeil kan det også muliggjøre korreksjon med relativt tynne brilleglass – et estetisk aspekt som ikke bør undervurderes.

Naturlig glass er også anbefalt for bifokale eller trifokale brilleglass fordi ulike materialer kan smeltes sammen uten at det oppstår en kant mellom delene. Den økte tykkelsen på materialet gjør at glasset fremstår som optisk renere; brillene ser klarere ut og har ikke forstyrrende farger i utkanten av synsfeltet (såkalt spredning).
Når lyset treffer et brilleglass, spaltes lyset og spres i sine enkelte bestanddeler. Dette skaper en forstyrrelse av det synlige fargespekteret, i likhet med et prisme. Intensiteten av denne effekten, kjent som spredning, avhenger av materialets tilstand: kvalitetsmateriale = minimal spredning. Effekten av forstyrrende farger i periferien av synsfeltet måles med det såkalte Abbé-nummeret: Jo høyere Abbé-tall for et materiale i brilleglass, desto lavere spredning.

Fordelen med naturlig glass: Det gir betydelig svakere fargeforvrengning selv når brytningsevnen er identisk med plastglass.

Jo større brytningsindeks (også kalt refraksjonsindeks) av brilleglassmaterialet, desto tynnere blir det ferdige glasset. For briller med høy styrke er det derfor tilrådelig å bruke brilleglassmaterialer med høy brytningsindeks, da dette vil redusere tykkelsen på brilleglassene og dermed bidra til å minske brillenes vekt. For eksempel: Et brilleglass med en brytningsindeks på 1,6 er alltid tynnere enn en med brytningsindeks på 1,5 for samme dioptriske verdi.
Mineralsk glass har en klar fordel her: brytningsindeksen strekker seg fra 1,5 til 1,9, mens brytningsindeksen til organisk glass (= plast) er kun mellom 1,5 til 1,74. Naturlig glass har også en høyere tetthet enn plast.

Resultat: Selv når refraksjonsstyrken er den samme vil brilleglass laget av mineralsk materiale alltid være tynnere enn de som er laget av plast, men de vil også være vesentlig tyngre.

Plastglass brukes i dag til alle typer briller og er også det beste valget for briller for barn og idrettsutøvere.

• De er veldig lette og derfor komfortable å bruke.
• De er også svært motstandsdyktige. Når det gjelder dette, overgår de glass opptil 100 ganger, avhengig av hvilken type plast som brukes.
• Videre gir de bedre beskyttelse mot gnister (for eksempel fra fyrverkeri, bål, sveising og slipearbeid) og kan ikke splintres - en betydelig sikkerhetsgevinst i hverdagen.

Ulempe: Sammenlignet med naturlig glass har plast en lav ripebestandighet. De er derfor mer utsatte og krever mer vedlikehold. Et spesielt overflatebelegg kan benyttes som beskyttelse, dvs. et middel som avstøter smuss og styrker materialet (for eksempel DuraVision® Platinum fra Carl Zeiss).

En annen fordel med plast: Mens naturlig glass bare kan gis noen få fargetoner og slike briller er meget kostbare, er plastbriller lett å behandle med praktisk talt alle fargetoner. Plast er førstevalget for dem som ønsker briller med fargede glass som et motetilbehør.