Hvorfor ser folk forskjellig?

Om det så gjelder fargeoppfatning, 3D-syn eller nattesyn: De varierer alle fra en person til en annen. Hvorfor varierer synsevnen så mye fra en person til en annen – og hvordan kan vi forbedre synet vårt og sikre at vi drar full nytte av synspotensialet vårt?

Enkelte personer har 20/20 syn, mens andre har problemer med å skille mellom forskjellige farger eller å se tredimensjonalt – men hvorfor er det slike forskjeller i synsevnen? Gitt at de har friske øyne, har unge nærsynte eller langsynte personer nesten identisk synsevne hvis brillene deres er blitt korrekt tilpasset. De rette brillene korrigerer effektivt forskjellige variasjoner i synsevnen. Men med tiden blir dette mer og mer vanskelig ettersom forskjellene fra en person til en annen kan øke med alderen. Når man er 80, er det en enkel kjensgjerning i livet at vi ikke ser like godt som da vi var 20 – synsevne, farge- og romoppfatning og evnen vår til å se om natten nedsettes alle med alderen. Mellom 40 og 50 år begynner øyens linse og ciliærmuskelen å miste elastisiteten og vi blir mindre og mindre i stand til å fokusere på forskjellige avstander. Hvis du må holde en bok lenger og lenger vekk fra øynene, er dette et typisk symptom på denne tilstanden. Dette blir bare verre og verre med alderen.

Det oppstår også forskjeller grunnet sykdom eller andre lidelser som inntreffer i løpet av livet, og som ikke korrigeres med briller – grå stær, grønn stær eller aldersrelatert makulær degenerasjon er noen eksempler. Derfor har forskjellige synsevnenivåer generelt en patologisk bakgrunn. Nattesyn avhenger av hvor godt stavene våre på netthinnen virker. Når det blir mørkt, går det gjenstående lyset gjennom hornhinnen og linsen før det når netthinnen. Det er der lyset så gjøres om til signaler til hjernen. Dette gjøres med to typer reseptorer: staver og tapper. Tappene er ansvarlig for synet i dagslys, stavene for synet om natten. I noen sjeldne tilfeller kan A-vitaminmangel også føre til nedsatt nattesyn. Hvis mangelen fjernes, forbedres skumringssynet vårt igjen.

Fargeoppfatning er et unntak. Kvinner og menn oppfatter vanligvis farger på forskjellig vis. Kvinner ser verden i varmere farger for eksempel, og kan vanligvis skille mellom forskjellige røde nyanser bedre enn menn. Menn, på den annen side, er bedre i stand til å oppfatte dårlig kontrast og rask bevegelse. Det antas at dette har en evolusjonær bakgrunn: I urtiden måtte kvinnene være i stand til å se røde bær på en grønn busk for eksempel, og menn måtte jakte på ville dyr. Testosteron spiller også en viss rolle ettersom det fremmer dannelsen av nerveforbindelser og celler i synssenteret i et ufødt barns hjerne. Hos hvert kjønn er imidlertid feil fargesyn og fargeblindhet ansvarlig for forskjellen: Hvis noen er fargeblind, kan de ikke oppfatte noen som helst farger, mens defekt fargesyn inkluderer en forandring i fargespekteret – alle farger kan oppfattes, men i forskjellige avskygninger og nyanser. Dette er et typisk "herreproblem": 8 til 9 prosent av den mannlige befolkningen lider av rød-grønn fargeblindhet, betydelig mer enn kvinner (bare 0,5 til 0,8 prosent).

Selv om "3D" i filmer og på fjernsyn er et høyaktuelt emne for tiden, har ikke alle tredimensjonalt syn. Dette er spesielt tilfelle hvis ett øye er svekket, og derfor ikke ser like godt som det andre. Noen ganger er det også vanskelig for hjernen å behandle de spesielt innrettede bildene og generere det typiske dybdeinntrykket. Det behøves ofte litt tålmodighet siden hjernen ofte trenger litt tid til å bli vant med den nye situasjonen.

En annen viktig faktor er synsevne: Hvor godt ser jeg de minste detaljer? Den samme regelen gjelder her som tidligere: Uten det rette par briller, kan ikke brukerens fullstendige synspotensiale brukes, og de minste, spesifikke detaljene går ganske enkelt tapt. Som et resultat av dette, oppstår det forskjellige fargeoppfatning fra en person til en annen som kan korrigeres med briller. Ganske visst ender mange personers egne synspotensiale ikke automatisk opp med 100 prosent, men det kan også overgå dette tallet. For å nå dette målet må øyeundersøkelsen og refraksjonsprosessen være så presise som mulig for å sikre at brukeren får brilleglass som maksimerer hans eller hennes synspotensiale. Mer informasjon...

Det finnes diverse standardiserte tekster for å fastsette hvor godt vi ser. ZEISS bruker i.Polatest^® som kan brukes til å teste synsevne, 3D-syn og kontrastsyn, raskt og presist. Fargeoppfatning testet med Ishihara fargetavler (også kalt pseudokromatiske tavler). Det er runde tavler med fargede prikker i forskjellige størrelser og med forskjellige nyanser. Folk med normalt fargesyn kan kjenne igjen visse tall eller bokstaver, mens personer med defekt fargeoppfatning ikke kan gjøre det. En innretning kjent som et anomaloskop kan brukes til å fastsette defekt fargesyn og brukes ofte av arbeidsgivere for egnethetstesting for yrker hvor fargesyn spiller en viktig rolle (f.eks. togførere, piloter, og til og med elektrikere). Mer informasjon...

Det er betraktelig enklere å teste synsevnen som er av sentral betydning for den synskvaliteten vi har. Her er det tilstrekkelig å se på fjerne gjenstander: Kan enkelte detaljer gjenkjennes eller ikke? Optikerne bruker en prosedyre som er kjent som subjektiv refraksjon for å teste dette: Forskjellige prøvelinser settes etter hverandre foran øynene, og pasienten blir spurt om han eller hun ser bedre eller verre i hvert tilfelle.

Profesjonelt tilpassede briller korrigerer normalt feil i nattesyn, 3D-syn og fargeoppfatning. Fargeoppfatning kan optimeres med spesielle filterbrilleglass tilpasset hver enkelt brukers personlige defekte fargesyn. Hvis brilleglassene er optimalt tilpasset, har antirefleksbelegg og korrigerer pasientens gjeldende refraktive status, er de et godt bidrag til å forbedre fargeoppfatningen. 3D-syn og nattesyn kan også forbedres med perfekt tilpassede briller. Det er viktig at brilleglassene tar alle øyets synsfeil – kjent som aberrasjoner – med i betraktning. Derfor er det ytterst viktig å fastsette disse aberrasjonene helt fra begynnelsen av. i.Profiler^® og brilleglass med i.Scription^®-teknologi er ideelle for å identifisere og korrigere aberrasjonene i øyet – og oppnå bedre syn, også i dårlig lys eller om natten.

Brilleglass uten i.Scription^®-teknologi korrigerer aberrasjoner kun på grunnlag av den subjektive refraksjonen. Refraksjonsverdiene oppnås ved hjelp av prøvelinser, normalt i godt opplyste omgivelser. Styrken egner seg derfor til dagslysforhold, men ikke nødvendigvis for dårlig lys. Dessuten måler i.Profiler^® også øyet med pasientens pupill utvidet, og imiterer dermed nattesyn, og kan oppnå den nødvendige informasjonen på denne måten. Som et resultat av dette, oppnås brilleglass som gir godt syn i dagslysforhold, og også for dårlig lys eller nattesyn. Samtidig økes også ofte kontrastsynet på grunn av at halovirkningene reduseres på netthinnen.

Selv om i.Profiler^® ikke kan teste fargeoppfatningen tilstrekkelig pga. at netthinnen spiller en nøkkelrolle her, har det vist seg at skarpsyn er en absolutt nødvendighet for oppfatningen av rike, mettede farger. Dette betyr at mer presise brilleglass også i mange tilfeller fører til bedre fargeoppfatning.

For øvrig drar også barns øyne (fra cirka 4 år og oppover) nytte av målingene gjort med i.Profiler^®. Den høye automatiseringsgraden i måleprosessen gjør at optikeren kan konsentrere seg på den lille pasienten mens maskinen utfører målingene.

Det er bare skader eller sykdommer slik som grå stær, som uunngåelig inntreffer fra en viss alder, som gjør det umulig å forbedre synsevnen med briller. Da blir linsen matt og fordunklet. Det eneste middelet her er kataraktkirurgi, hvor den fordunklede linsen erstattes med en gjennomsiktig, kunstig linse.