Forskjellige resultater på synstesten – hvordan kan dette skje?

Vi blir ofte spurt om hvorfor måleresultatene i synstester er forskjellige – selv om to undersøkelser utføres med kort mellomrom. Ulike resultater i subjektiv refraksjon kan skyldes ulike faktorer. Vi kan fortelle deg hva disse faktorene er og hva du kan gjøre for å sikre at du får et optimalt resultat.

Noen kan oppleve det som ubehagelig, men det er svært viktig å få øynene undersøkt på jevnlig basis. Men hvorfor viser målinger utført av optikeren ved to forskjellige anledninger ofte forskjellig resultat – selv om den andre målingen utføres kun kort tid etter den forrige? Hvem har skylden? Du eller optikeren, eller kan øynene dine virkelig endre seg på så kort tid? Dette er ikke et uvanlig fenomen. Forskjellige resultater kan skyldes ulike årsaker. Variansen dreier seg generelt sett om bare rundt 0,25 dioptrier, og optikeren er godt kjent med disse svingningene og vet hvordan man skal håndtere dem.

Synet vårt kan variere litt i løpet av dagen. En av faktorene som påvirker dette, er biorytmen vår. Vi befinner oss ikke i samme fysiske tilstand hele dagen lang, og dette gjenspeiles også i øynene våre. Nivået av hormoner og sukker i blodet spiller f.eks. en viktig rolle for synskvaliteten vår. Hvis vi f.eks. tester øynene før frokost eller har et utilstrekkelig væskeinntak i forkant, kan det påvirke resultatet. 

Og kanskje har du jobbet hele dagen foran datamaskinen før du drar til optikeren. Dette betyr at du blunker mindre, og at øynene derfor er mindre fuktet med tårevæske. Dette kan føre til tørre og trette øyne, og dette vil selvfølgelig også påvirke resultatet av synstesten.

Våre tips:

• Prøv å være så uthvilt og avslappet som mulig når du skal ta synstesten.
• Dra aldri på tom mage eller når du er tørst.
• Følg med på din egen biorytme, og avtal et tidspunkt med optikeren når du føler at du er uthvilt og i god form.

Forholdene som synstesten utføres under vil også ha en innflytelse på resultatet. Selvsagt vil ikke en test som utføres raskt og overfladisk gi de samme resultatene som en test der både du og optikeren tar den tiden dere trenger for å oppnå god nøyaktighet. Dette er kjent som en subjektiv synstest. Her er det viktig at du samarbeider og kommuniserer godt med optikeren. Det er ofte de små tingene som kan avgjøre synskvaliteten på de nye brillene dine. Dessuten kan kvaliteten på måleinstrumenter og optikerens kompetanse og erfaring ha en avgjørende betydning på resultatet.

Det kan være overraskende å høre at selv omgivelsene som testen er utført under kan ha en effekt på resultatet. For å sikre at forholdene forblir konstante bør det ikke være dagslys i testlokalet, slik at direkte eller indirekte sollys ikke kan påvirke resultatet. Størrelsen på pupillene dine spiller også en nøkkelrolle. Dette er et fenomen som hobbyfotografer vil være veldig klar over: En ny blenderinnstilling på kameraet forandrer definisjonen og skarpheten på bildet. Mange ser annerledes med en kontrahert pupill i sterkt lys enn med en utvidet pupill i mørket. Hvis man f.eks. skal måle hvordan synet er om natten eller i dårlig lys, må dette utføres i mørkere omgivelser.

Våre tips:

• Gjør alltid en avtale på forhånd med optikeren om en synstest. Ikke bare gå inn og forvent å bli undersøkt. Du og optikeren bør ha nok tid til en grundig og detaljert undersøkelse. ZEISS anslår rundt én time for en komplett synsanalyse, inkludert konsultasjon.
• Du må stole på optikeren og føle at han eller hun er den rette personen å snakke med for å sikre godt syn.
• Sjekk hvor undersøkelsen utføres. Kommer det dagslys inn i rommet?

1. Kontaktlinsebrukere bør ha på briller i stedet for kontaktlinser i 24 timer før testen. Kontaktlinser endrer geometrien til hornhinnen og derfor synets ytelse under synstesten.
2. Svingninger i synsytelse er ofte et resultat av medisinbruk, f.eks. kan produksjonen av tårevæske svekkes. Øynene blir tørre, og du kan oppleve øyeplager.
3. Det er også velkjent at diabetes kan føre til svingninger i synets ytelse i løpet av dagen. Diabetikere anbefales å teste øynene på ulike tider av dagen og å konsultere en øyelege hvis det er nødvendig.  

Våre tips:

• Hvis du ikke blir spurt direkte av optikeren, kan du fortelle ham eller henne at du for tiden tar medisiner eller har en kronisk tilstand som diabetes.
• Ta med deg brillene og/eller kontaktlinsene dine til synstesten, samt linsesertifikatet ditt hvis du har et.
• Hvis dette er første gang du oppsøker en bestemt optiker, fortell hva du har vært fornøyd med, og spesielt hva du ikke har vært så fornøyd med, når det gjelder brillene dine tidligere. Jo mer du forteller optikeren, jo bedre vil brillene dine bli til slutt.

Det er mulig at du lurer på om en tradisjonell synstest, altså subjektiv refraksjon, i det hele tatt er nødvendig hvis den kan være unøyaktig. Svaret er ja. Optikeren må kunne sjekke din personlige reaksjon på de forskjellige objektivene han eller hun plasserer foran øynene dine. Like viktig er det at subjektiv refraksjon også tester hvordan øynene dine fungerer sammen og hvordan de vil se med nye briller på.

Det finnes imidlertid oftalmiske instrumenter, som ZEISS i.Profiler^®plus, som kan brukes til å utføre objektiv refraksjon på forhånd. Her brukes bølgefrontteknologi for å analysere synsprofilen til hvert øye på grunnlag av 1500 målepunkter, og det genereres et «kart» over øynenes netthinner. Pasienten trenger ikke å samarbeide aktivt. Alt han eller hun trenger å gjøre er å se inn i i.Profiler®plus  en kort stund. Dette er en forberedende måling. Resultatene av denne vil deretter justeres av optikeren i den etterfølgende prosedyren med subjektiv refraksjon.

Og det er ikke alt: Ettersom i.Profiler^®plus måler synet med en kontrahert pupill (i sterkt lys) og en utvidet pupill (i dårlig lys eller om natten), er det mulig å fastslå om pasientens nattsyn er dårligere enn dagsynet. Optikeren kan bruke denne informasjonen til å innlemme de nødvendige optimaliseringene i glassene. En stor fordel med denne framgangsmåten er at den reduserer tiden man trenger å bruke på synstesten.