Forståelse for synet

Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott - et vinnerteam

De endret verden med idéene sine

16 oktober 2020

Disse mennene kombinerte sine ekspertkunnskaper i matematikk, fysikk, kjemi og presisjonsmekanikk på en måte som ingen hadde gjort før, og la grunnlaget for mange banebrytende oppfinnelser: Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott - de var entreprenører som gjorde at den optiske industrien skjøt fart. Et portrett fra BEDRE SYN

Carl Zeiss Jena - en global aktør blir til

Tyskland på midten av 18-hundretallet: etter å ha avsluttet utdanningen som mekaniker, startet den 30 år gamle Carl Zeiss (1816-1888) sin egen virksomhet i Jena. Med en startkapital på 100 thaler - et lån fra hans bror Eduard som bodde i området - startet Carl sin offisielle virksomhet "Werkstätte für Feinmechanik und Optik" den 17. november 1846. En historisk dato. Zeiss arbeidet først uten noen ansatte, med konstruksjon, reparasjon og optimalisering av forskjellige instrumenter. Hans forstørrelsesglass, laget av speilglass, solgte spesielt bra, men også produkter fra andre fabrikanter, som termotetre, teleskop og briller vise seg å være veldig populære hos kundene.

Ikke bare bedre kvalitet enn konkurrentene, men også mer valuta for pengene

Forretningen gikk så bra at Zeiss utvidet virksomheten kort tid etter, ansatte sin første medarbeider og flyttet inn i et større verksted. Det var primært produksjonen av enkle mikroskop som viste seg å være ytterst lønnsom for selskapet: de var ikke bare mer valuta for pengene i forhold til konkurrentene, men de var også av bedre kvalitet. Allerede her ser vi Zeiss' besluttsomhet om å være innovativ: til forskjell fra andre produsenters produkter kunne man stille fokus direkte på søylen i stedet for på objektbordet - en langt mer praktisk måte å operere det på.

Oppnå global suksess via teamarbeid

Zeiss var allikevel ikke helt fornøyd og fortsatte å videreutvikle sin mikroskopteknologi i årene som kom. Spesielt "prøve og feile"-produksjonsmetoden som var vanlig på den tiden syntes han var foreldet: dette var en prosess der linsene ble byttet ut og avstanden forandret inntil det resulterte i et brukbart optisk system. Konfrontert med et ineffektivt system basert på prøving og feiling ignorerte Zeis standard praksis og utviklet idéen om å bruke kalkulasjoner til å lage linser til mikroskop i fremtiden. Derfor valgte presisjonsingeniøren til slutt en bestemt ansatt for å gjøre sin oppfatning av en ideell produksjonsprosess til virkelighet i 1866. Herfra arbeidet han sammen med fysikeren Ernst Abbe (1840-1905) for å nå sitt store mål: å utvikle et mikroskop som overgikk de optiske egenskapene til alle hans konkurrenters produkter. Zeiss var 50, Abbe hadde akkurat blitt 26. Selv om der var en aldersforskjell så hadde de samme visjon. I seks år arbeidet teamet grundig på å optimalisere og konstruere, inntil Zeiss til slutt kunne presentere et mikroskop i 1872 med en kvalitet som overgikk alle hans konkurrenters produkter. Denne konkurransefordelen gav teamet internasjonal anerkjennelse, og vitenskapsmenn og leger hyllet dem. Zeiss belønnet Abbe for hans suksess med et generøst tilbud om deling av fortjenesten, og gjorde ham til slutt til partner i 1875.

Veien til uavhengighet

Selskapet vokste fort, solgte flere og flere instrumenter og ansatte flere og flere folk. Men det var fortsatt ett problem som måtte løses: selv om Zeiss og Abbe med suksess hadde bygget utmerkede mikroskoplinser, så ver der ikke spesielle optiske glass å få kjøpt. De drømte om å ta over produksjonen selv og produsere optisk glass av beste mulige kvalitet i Jena. Men hvordan?

Det tok ikke lang tid før de hadde svaret. Den 28 år gamle kjemikeren og glasseksperten fra Witten ved navn Otto Schott (1851-1935) utviklet en prosedyre for å smelte små kvanta med glass. Dette gjorde det mulig å prøve ut forskjellige sammensetninger. Han smeltet en glasstype med helt nye optiske egenskaper: lithium glass. Han sendte uten å nøle en prøve til den verdenskjente fysikeren Abbe i 1879 - og med det begynte han et fruktbart samarbeid som ble tettere kort tid etterpå. Schott slo seg ned i Jena, hvor det ble etablert et glasslaboratorium for ham. (Dette ble senere til Jenaer Glaswerk Schott & Genossen, det som i dag heter Schott AG). Her utviklet og produserte Schott først nye optiske glassmaterialer, og oppfant det termiske og kjemisk motstandsdyktige borosilikat-glasset (i dag kjent som Jeaner Glass). Dette gjorde det mulig for ham å tilby et større produktutvalg. Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott - et vinnerlag, et avgjørende bekjentskap.

Zeiss og Abbe - entreprenører med ansvarsfølelse

Zeiss og Abbe står ikke bare for vitenskapelig pionérarbeid og dyktig entreprenørskap, men også for ansvarsfølelse og fremragende sosiopolitiske oppnåelser. Etter at Carl Zeiss døde i 1888 overførte Abbe aksjene hans i selskapet og glassfabrikken, sammen med de Zeiss familien eide, til Carl Zeiss stiftelsen. I utgangspunktet ønsket han å sikre selskapets eksistens ved å gjøre det uavhengig av sine personlige interesser. Abbe utformet statuttene 1896. Fra nå av skulle selskapets overskudd komme universitetet i Jena og Jenas befolkning til gode. De juridiske forordningene var også banebrytende. Han fastsatte juridisk bindene rettigheter for arbeiderne på en tid hvor det ikke fantes noe som het arbeidsrett og forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt fortsatt var patriarkalsk. Selv om andre selskaper til slutt introduserte ordninger som 9 eller 8 timers arbeidsdag (som startet i år 1900), så var disse betingelsene garantert for ansatte i ZEISS.