Blått lys: fordeler og ulemper

Det pågår en heftig debatt angående de gunstige og de skadelige effektene av blått lys. På den ene siden kan blått lys være et hjelpsomt verktøy for å sloss mot vinterdepresjon og søvnløshet. På den andre siden kan blått lys forårsake permanente skader på menneskeøyet. Så hva er greia med blått lys? Og hva har forandret seg ved det kunstige lyset vi opplever hver dag? Hvorfor trenger kroppen vår de biologiske virkningene av denne bølgelengden? Og hvordan og når bør vi beskytte oss selv for de potensielt skadelige virkningene av blått lys? Les videre for å finne ut mer om fordelene og ulempene ved blått lys.

Lyset som når og kommer inn i det menneskelige øyet er delt inn i synlig lys, bestående av bølgelengder fra 380 til 780 nm, og usynlig lys, som inkluderer lys i det ultrafiolette spekteret (UV-lys) og det infrarøde spekteret (IR-lys).

Eksperter har en stund vært klar over at UV-lys potensielt kan skade biologisk vev, som for eksempel huden og øynene. Det er grunnen til at folk vanligvis tar forholdsregler for å beskytte seg mot solen, ved hjelp av for eksempel solkrem eller solbriller. Imidlertid kan synlig blåfiolett lys også potensielt skade øynene våre. elv om blåfiolett lys har mindre energi enn ultrafiolett lys, er det nesten helt ufiltrert når det passerer gjennom øyet og når netthinnen. Derimot absorberes ultrafiolett lys nesten helt av øyets øvre del , og betydelig mindre enn 5 % av det når så langt som til netthinnen.

Den blå komponenten av lyset mellom 380 og 500 nm er også kjent som høyenergi synlig lys (HEV). Spesielt blåfiolette bølgelengder mellom 380 og 440 nm betraktes som potensielt skadelige og har blitt implisert som en av de mulige årsakene til fotoretinitt, det vil si skade på netthinnen forårsaket av innfallende lys med høy energi.

Lys gjør mer enn bare å hjelpe oss med å se; det er også et viktig middel for å regulere våre biologiske rytmer og påvirke vår generelle trivsel. Lys påvirker hvorvidt vi er våkne, fokuserte og produktive og føler oss energiske og sunne.

Vitenskapelige studier har bekreftet den biologiske effekten lys har på kroppen. Ultrafiolett lys, for eksempel, påvirker produksjonen av vitaminer. Eksponering for sterkt lys, og spesielt andelen blått lys, påvirker vår hormonbalanse. Hormonene i kroppen regulerer hvordan en person føler seg, så vel som deres søvnsyklus. I dagslys er andelen av blått lys relativt høy, mens det er betydelig redusert om kvelden.

Når det er lyst ute, frigir kroppen serotonin - også kjent som en av de «lykkehormonene» – og kortisol, et stresshormon. Begge disse gjør at vi føler oss våkne og aktive. Imidlertid er melatonin betraktet som et søvnhormon og får oss til å føle oss trøtte og til å sove godt når det er mørkt.

Lys, spesielt blått lys som når netthinnen, påvirker også vår psykologiske velvære. Det er grunnen til at lysterapi med hell er brukt for å behandle vinterdepresjon og søvnløshet. Men, som ofte er tilfellet, gjelder prinsippet «alt med måte». Eksponering til for mye lys innebærer visse risikoer og kan til og med være skadelig.

For mye lys av det ultrafiolette og blå-fiolette slaget kan skade menneskeøyet. I tillegg til å føre til smertefulle betennelser i slimhinnemembranen og i hornhinnen, kan det også forårsake skade på øyets linse (f.eks. grå stær) og spesielt på netthinnen (makuladegenerasjon).

Det er derfor det er så viktig å bruke solbriller med 100 % UV-beskyttelse i sterkt sollys, særlig i situasjoner med mye blending, som ved vann eller på snøete løyper i fjellet.

Fra LED og Xenon-lys til sparepærer og elektromagnetisk stråling fra skjermer, alle de «nye lyskildene» som er designet til å gjøre livene våre enklere og bedre inneholder en større andel blått lys enn de gamle, tradisjonelle lyspærene. Den spektrale sammensetningen av lyset er annerledes, noe som betyr at vi blir utsatt for betraktelig mer blått lys enn før. Kan det være at dette har en ugunstig effekt på øyesynet vårt?

Men det er viktig å huske at å tilbringe en time ute på en vanlig, overskyet dag utsetter øynene våre for 30 ganger mer blått lys enn når vi tilbringer en time inne foran en skjerm.

Det er logisk at klare brilleglass ikke trenger UV-beskyttelse dersom vi hovedsakelig bruker de innendørs. Det er imidlertid mulig å få klare briller med et blått lys-filter, slik som DuraVision^® Blue Protect. Men hvorfor?

Stråling av blått lys fra lyskilder eller skjermer kan være irriterende eller slitsomt for noen menneskers øyer. Et blåfilter kan gi folk skarpere syn: de ulike bølgelengdene av synlig lys blir brutt på litt forskjellige måter av hornhinnen og linsen, slik at ikke alle treffer det samme fokuspunktet på netthinnen. Noen vil kjenne igjen denne typen fenomen – for eksempel det faktum at det er lettere å se rød klart fra avstand og blå på nært hold, eller måten infografikk med røde, grønne og blå linjer er mer slitsomt å holde i fokus enn linjer som alle er av samme eller lignende farger.